Gavetid
Jeg lever allernådigst og storslått, og ved årsskiftet er det gavetid; presanger til pater
O, til peter pan, til mamma, til de snille grandonklene og alle mine venner, vi skal
leve evig
jeg gir dem evighetsgavene; et villdyrskinn, sterke grønne lianer, jeg har temmet litt
tid for dem, jeg tenner lys, binder lianene, jeg leser tekstene, dveler ved første avsnitt,
tredje linje, jager bort helveteshundene, alt som kan plage dem, strør om meg med
trylleord og fromme bønner.
Jeg går en sikksakkrute gjennom byen, samler mot, ser på dem med noe som må ligne
gudenes blikk, ømt, tordnende ømt
men døden sitter med makten, tilbyr antigaven, den uakseptable, den som skaper
gjeld.
Torild Wardenær (Stavanger, Noruega, 1951). Poeta y dramaturga. Entre sus premios, el Herman Wildenveys poesipris (1996), el Mads Wiel Nygaards legat (1997) y el Halldis Moren Vesaas-prisen (1998).